Kom mai du skjønne milde

Mens fastlandet melder om 25 grader og sol, koser vi oss stadig med rundt null grader her på øya. Likevel må det slås fast at sommeren er her: Grilling, båtliv og terassesnekring is on!

Jeg har alltid tenkt at Svalbard har mange årstider; foruten de fire du sikkert kjenner til, har vi også blålyset i november og februar. Men vi ender kanskje opp med like mange årstider som nede, jeg innser her og nå at våren i grunn ikke finnes her. Vårløsning ja, men ikke vår i tradisjonell forstand. I grunn har vi hoppet over våren nå – forrige søndag gikk siste snøscootertur av stabelen, nå i helgen var det hyttetur full av sommeraktiviteter.

Ok, LITT misunnelig når det er tåke og tøvær og Bergen melder om sydlandsk stemning…

Blålyset i november; egen årstid, spør du meg

Men for å ta det første først: Sist søndag gikk turen til Grumant, en nedlagt russisk gruveby, med Kjartan og hans kompis Johannes. Som om ikke scooterkjøring over fjell og vidde langt utenfor sporene er spektakulært nok i seg selv, så gjør jo ikke midnattssolen totalopplevelsen mindre awesome. Sykt å være på tur midt på natten med solen hjertelig tilstede!

Ankomst Grumant ca 23.50

Opp på en fjelltopp på hjemveien – her er klokken rundt 01.00

Scooterkjører i solnedgang – eller soloppgang. Poteto, potato.

I helgen har det vært hyggelig tur til hytten Fornebu i Bjørndalen med Margrete, Lene, Mari&Kjartan; tradisjonen tro med jentene henslengt i sofaen og guttene pendlende til jobb i byen. Da jeg hadde hentet Kjartan på jobb fredag kveld, stakk vi ned for å hilse på Steve som har hytte like ved. Han hadde dratt ut uten familien for å spikre terasse.  Det var ikke mange spikrene han hadde fått satt i, før vi ble bydd på Bulmers. Bulmers ble til kaffe, kaffe ble til konjakk, og det ble så som så med terassesnekringen. Men fy søren for en hyggelig kveld På lørdag tok jeg og Kjartan hver vår turn som snekkerassistenter, så vi håper det gjorde opp for både forstyrrelsen og konjakkonsumet.

Ellers gikk helgen med til kortspill, gåse-observasjoner, tacospising, quiz, jobbing og enda mer hyggelig samvær med Steve&Kristine. Lørdag kveld dro jeg til byn for å sove her siden det var jobb søndag morgen, og da jeg hørte at de hadde lagt seg klokken fire, var jeg happy for det – ikke lett å komme seg i seng når det er dag om natten!

Vi glemte stort sett å ta bilder, men her er noen gjess vi så…

En travel uke står for døren – tirsdag lanserer Svalbard Kirkes Trio plate (!), og fredag skal det feires at jeg denne uken entrer tredveårene… Nabovarslene har gått fra Bjørnøya i sør til Ny-Ålesund i nord, så da bør alt være klart for en heidundranes feiring på Huset Rapport kommer neste uke (om Longyearbyen fremdeles står).

Vi leker ikke kirke på Svalbard :-p

17. mai lengst mot nord – med de gamle på slep

Det er ikke bare bare å feire 17. mai i Longyearbyen. Dresser og bunader må pakkes inn i boblejakker, ingen ser på toget og som om det ikke var nok kom mamma&pappa opp på besøk.

Ingen skal beskylde mine foreldre for å gå stille i dørene eller gjøre lite av seg når de er her. Sengen må lånes ut, koffertene flyter og tre stykker må dele på å plassere beina sine på de få kvadratmeterne som er igjen når bunader, tannstikkere og toalettmapper har tatt sin del av gulvarealet.

Tirsdag kom opphavet opp, og man greide ikke en gang å få flyet på bakken før skandalene begynte: Flyet måtte ta en sving innover Isfjorden i påvente av at is forårsaket av snøfokk ble fjernet fra banen. Dere kan jo tenke dere hva en ekstra halvtime i luften koster i fuel og forsinkelser for SAS. Og det er før Sysselmannen har gitt dem bot for den ulovlige sightseeingen.

Helfrekk ekstrarunde for opphavet

Hr far dokumenterer utsikten pr 15.05

Det gikk slag i slag med klemming, spising, sightseeing, soving, Brann-seire, quiz  og annen moro, og plutselig var selveste 17. mai opprunnet. For min egen del begynte den på jobb 07.45, før de gamle innfant seg på gudstjenesten klokken 10.00. Toget gikk utenfor kirken kl 11.00, og jeg skal sannelig fortelle dere at man må lete lenge etter en by med så stor oppslutning om 17.mai-toget – alle går i det! Medaljens bakside blir naturlig nok at det er pent få igjen til å se på toget. Men det er jo gøyest å gå uansett! Forøvrig er undertegnede av den oppfatning at Longyearbyens tog har et rimelig stort potensiale på liv-og-røre-fronten. Men det får vi komme tilbake til neste år. Etter festforestilling i kulturhuset ble dagen avsluttet med en overdådig fire-retters på Huset. Som vanlig: Ikke feil!

Skal ikke beskylde sommeren for å ha kommet

Risikoen for tilrop, hilsing og høylydte hurrarop fra bekjente tilskuere er litt lavere enn i Bergen

Men omgivelsene er jo desto mer spektakulære!

Opphav og venner vil gjerne leke sammen

Mykje moro i kulturhuset under festforestillingen

17.mai, Svalbardbesøk, ny bil, ny hund, 38 års bryllupsdag – de gamle hadde mye å feire!

Jeg tar av forståelige grunner ikke sjansen på å ta opphavet med på fjellet, men sendte dem i det minste ut på “runden” – å gå hele den ytre ringen rundt byen. Man kan se nok rart bare på en slik tur:

Turistbilde I

Turistbilde II

Turistbilde III

Nå er det stille etter stormen, og besøksesongen er endelig (?) avsluttet for denne gang. Takk for besøket og velkommen igjen, alle sammen! Takk til fru mor og hr far for hyggelig selskap og mykje moro. (Det er forresten fascinerende hvordan et spøkelse tar seg av skjortestryking, oppvask og liknende når dere er her – vet dere hvorfor det forsvinner når dere gjør det?)

P.S. Selv jeg og Kjartan er i ferd med å innse at også scootersesongen nærmer seg slutten Gleder meg allerede til november

Årets siste tur?

Haha, ja du kan jo tro det! Vi skal nok tyne en uke eller to til av scootersesongen, og dessuten har jeg bestilt scooterføre fra november igjen. Men det er dessverre mulig dagens tur til Svea ble årets siste langtur…

Mer om det snart – men Jon var her jo helt til torsdag! Et veldig hyggelig besøk inneholdt høydepunkter som scootertur, bestigning av Platåfjellet og 7-retters på Funken. Mye må sensureres når gutter som har kjent hverandre siden de knapt kunne snakke treffes igjen, men noen pics skal dere da få!

Jon og Longyearbyen fra Hiorthhamn

På Platået

Silkeføre!

Belønning om kvelden

Så har det altså skjedd at Martin Øen, som jeg kjenner fra de glade dager i klubben, har tatt til fornuften og flyttet til Svalbard. Han jobber 14-14 i Svea for Veidekke, og har derfor ikke tilbragt altfor mye tid i Longyearbyen. Men på torsdag avla han meg en hyggelig visitt, og i dag var det på tide å gjengjelde denne. Dermed kan undertegnede krysse av nok en bosetting på Svalbard. Eller muligens ikke – siden ingen bor der permanent, er jeg litt usikker på om det egentlig regnes for en egen bosetting. Men i praksis er det nå det, og et fascinerende lite samfunn kan jeg fortelle dere at det er!

Svea: Kull, fjell, snø og menn

Turen gikk utover Adventdalen, inn Todalen, på tvers over Reindalen, over Slakbreen og ned til Svea. Ved ankomst Svea Nord, parkerte vi scooterne og hoppet over i bil. Og nå skal jeg fortelle dere noe over gjennomsnittelig sykt: I Svea anlegger de veier oppå breene! Og det viser seg at de faktisk isolerer og beskytter breen, slik at mens det smelter rundt, blir veien liggende igjen på en slags fjellrygg-liknende sak. Fascinerende!

Martin er funksjonær, må vite – som sivilingeniør holder han seg på kontor og planlegger infrastruktur til den nye gruven som skal åpnes i Lunckefjell. Men det betyr ikke at han ikke har satt seg inn i gruvelivet – les om hvordan gruvelivet i Svea egentlig er på hans ypperlige turblogg.

Vi fartet rundt i Svea og jeg fikk se både kontorer, kull, fjord, fjell og messen – noe som utvilsomt var det aller helligste. Stilig å få komme inn på steder man egentlig ikke har adgang og møte “the locals” – og maten var ypperlig!

I Svea var det stort sett drittvær, men med det samme jeg kom ned Slakbreen på tilbakeveien, var solen tilbake i ansiktet mitt. Vannvittige lokale forskjeller på været! I det strålende været ble det hjemtur i et bra tempo, og jeg rakk en hyggelig pause hos Steve på Fritthamn før jeg måtte melde meg i byen så jeg ikke ble meldt savnet. Hadde jo vært pinlig om Sysselmannen kom flaksende til Fritthamn for redde meg.

Funksjonær Øen på kontoret sitt

Funksjonær Øen og ganske-mye-kull-klart-til-å-shippes-ut

Kapp Amsterdam hvor kullet shippes ut

Besøksesongen er ikke over – på tirsdag kommer opphavet på besøk for å feire 17. mai lengst mot nord. Dere er herved advart, det gikk jo hett for seg sist!

20 visdomsord fra Arktis

1. Det er bedre å huse en fest enn å feste på Huset.
2. En scooter mellom beina er bedre enn ti på taket.
3. En øl i hånden er bedre enn ti lerker på taket.
4. Å stjele en scooter er lett i Lyb, selv om det ikke er med vilje.
5. Jon er på på besøk, og det er sinnsykt hyggelig!
6. Alle i Longyearbyen har solbriller.
7. Det er lettere å måke veien enn å veie en måke (selv om det ikke alltid ser slik ut når det kommer snø her).
8. Svalbard er en øygruppe.
9. Spitsbergen er en øy.
10. Snøscootere går oppsiktsvekkende bra på asfalt.
11. Tøvær kan være tøft.
12. Jeg gleder meg til sommeren.
13. Jeg gleder meg til mørketiden.
14. Jeg gleder meg til scootersesongen.
15. Det er bedre å jobbe med spilling enn å spille på jobben.
16. Det er bedre å grise i restauranten enn å restaurere grisen.
17. Spis mer grønnsaker.
18. Ikke gjør som morra di sier.
19. Når man blir seksogseksti, så gjør man som man vil.
20. Svalbard er livet. Livet er Svalbard.

Peace out!

2. En scooter mellom beina er bedre enn ti på taket.

5. Jon er på på besøk, og det er sinnsykt hyggelig!

11. Tøvær kan være tøft.

Sirenejubileum

Ah, ferie i Bergen er digg! Uken har inneholdt flerfoldige turer på Ulriken, hyggelige treff med venner og familie og mykje moro under spilleuken til jusrevyen. Men det er ikke til å stikke under verken stoler eller andre ting at det er én ting som gjorde at jeg ble i Bergen denne uken: Sirenenes grandiose 15-årsjubileum!

Ah, hvor deilig er det ikke når man har ekstreme forventinger til noe – og disse innfris?! Fantastisk!! Mine venner i Sirenene – takk for en legendarisk helg! Mine venner i Lyb – dette var livet mitt før Ord strekker (som vanlig) ikke til, men jeg tenkte jeg (som vanlig) kan prøve å beskrive det hele med bilder:

Den 36 timer lange festen startet med middag på Stragga for Ærverdige Sirener (tidligere medlemmer) på fredag ettermiddag. Maaaaange hyggelige gjensyn!

Deretter bar det avgårde til Kvarteret, hvor vi øvde på Ærverdiges musikalske bidrag til jubileet.

Noen av mine "egne" trofaste Sirener, blandet med folk som var med lenge før min tid...

...men Sirene-lyd var det, og plutselig var alt som før!!

Etter øvelsen bar det videre til et av helgens viktigste poster - jubileumskonsert! Sirenene, med Christine i spissen, overbeviste en rørt Ærverdig dirgent!

Vakkert

"Se, der kommer det en ku i tunnelen!" Etter konserten ble jentene som seg hør og bør hyllet, og deres plan om å ikke synge ekstranummer gikk til de grader i vasken. Det ble reprise av Toxic, så da fikk jeg sannelig beatboxet litt til Etter konserten var det fest på Kvarteret, men de fleste var fornuftig og tok det rolig.

Neste dag skulle vi nemlig begynne allerede klokken 12, og da gjaldt det å være klar! Særdeles happy Sirener går over Bryggen...

Og det var jo ikke rart - se hva som møtte oss! (Foto: Jade H. Aksnes)

Først hadde Sirenene og Ærverdige litt "alenetid" med quiz, øving og moro.

Glad dirigent!

Etter en times tid kom resten av jubileumsgjestene, og de ble som seg hør og bør ønsket velkommen av vakker sang!

Så var det bare å erklære bursdagsfeiringen for åpnet (Foto: Jade H. Aksnes)

På båtturen var det blant annet gaveoverrekkelse, hvor studentkor fra hele landet overrakk alt fra symaskin til gul løper. Mange benyttet også anledningen til å ta en trall, her er det Pirum fra Trondheim som er i aksjon. (Foto: Jade H. Aksnes)

Glad Æreverdig dirigent poserer på dekk. Legg merke til slipsnålen - en var en (forsinket) avskjedsgave fra Sirenene til meg som jeg fikk på fredag og dermed endelig fikk innvie i går! (Foto: Jade H. Aksnes)

Da båtturen var over, bar det avgårde til Terminus hvor det var gallamiddag og storveis feiring til langt ut i de små timer. Her ble det (heldigvis?) ikke tatt så mye bilder, men taler ble avholdt, skåler ble utbragt og maten fortært. Som seg hør og bør gled det hele  gradvis over fra formelt&stilfult til uformelt&litt-mer-frilynt. Da de offisielle kranene stengte klokken 02.00, var det duket for nachspiel på Korrommet. Sirenene leker ikke jubileum!

Formelt&stilfult: Sirener av forskjellige generasjoner fremfører Lullabye of Broadway.

Uformelt&litt-mer-frilynt: Arme Riddere har underholdsningsinnslag... (Foto: Jade H. Aksnes)

Kjære Sirener, jeg må bare takke for en helt fantastisk helg! Og så må jeg takke jusrevyen, familie, venner og Ulriken for to strålende uker. Nå bærer det tilbake til Longyearbyen – hvor solen ikke vil gå ned på fire måneder!

P.S. Sa jeg at jeg har bestemt meg for å bli i Longyearbyen? Hvis ikke: Jeg har bestemt meg for å bli i Longyearbyen

Urbane gleder

Alle som leser denne bloggen vet at jeg er alvorlig angrepet av den uhelbredelige Svalbardsyken.  Men noen guilty pleasures – eller urbane gleder, om du vil – blir det når man besøker storbyen. Og det er DIGG!

Det første jeg gjorde da jeg kom til Bergen, var å dra og kjøpe sushi. NAM!! Om kvelden bar det rett til Dragefjellet for å starte det som bragte meg til byen mellom de syv fjell: Jusrevyen-2012. Jeg har vært musikkinstruktør for dem i åtte år, og da de spurte meg i år igjen – selv om jeg nå bor litt lenger unna – ble jeg jo såpass smigret at jeg droppet noen scooterturer for å videreføre tradisjonen Det ble en intens uke med lange dager og jobbing til langt på natt, men på fredag kom belønningen: Premiere med fullt hus og stormende jubel, med påfølgende fest av den typen bare jusstudenter kan stelle i stand.

Solnedgangen kunne nytes fra jussen mandag kveld

Snart klar for premiere!

Det var ikke mye jeg rakk å gjøre ellers disse dagene, men prioriteringene ble knallharde: Familie og shopping Også hannkjønn kan føle visse shoppingbehov når eneste stedet man kan få tak i annet enn turklær på øya er Motekroken… Så kredittkortet har sannelig også fått svingt seg denne uken!  Det er deilig når man kan se i speilet heller enn på gradestokken når man skal bestemme hvordan man skal kle seg. Andre urbane gleder som må nevnes: Turer uten våpen på ryggen (og med trær!), converse-sko, bilturer på mer enn to kilometer, øl til 67 kroner og avis hver dag.

Nå har jeg en uke med god, gammeldags ferie. Fjell skal bestiges, venner skal treffes og middager inntas. Til helgen braker det løs med en begivenhet så stor at jeg ordnet meg fri samtidig som jeg fikk jobben på Svalbard: 15-årsjubileet til Studinekoret Sirenene! Jeg gleder meg så vilt!

Vårlig utsikt fra Nattlandsfjellet

Fjellturer MED vegetasjon, UTEN våpen

By-bekledning

 

Barentsburg²

Man skulle kanskje tro at når det ligger to byer noen mil fra hverandre langt oppe i Arktis, så var disse byene forbundet av vei. Det er imidlertid ikke tilfelle. Det er tre måter å komme seg til Barentsburg på: Snøscooter, båt og helikopter. (Jajaja, man kan sikkert gå og bruke hoppestang også). Denne uken har jeg prøvd opptil flere av metodene.

Alltid god stemning i Barentsburg

Tirsdagskvelden fikk en fartsfylt avslutning. Cathinka sendte meg en melding hvor det stod “RING SÅ FORT DU KAN”, noe jeg selvsagt gjorde i frykt for at noe eller noen stod i brann. Nå var det ikke verre enn at Siri og besøket hennes satt fast i Barentsburg etter en liten scooterkollaps, men noen måtte jo nesten hente dem. Så sammen med en annen kompis av Siri, durte vi bort til det som nok er en uoffisiell rekord på strekningen Huset-Barentsburg. De scooterbrudne var glade over å bli hentet, og turen tilbake ble en litt roligere affære med passasjerer bakpå.

På onsdag bar det avgårde til Barentsburg igjen. Denne gangen i helikopter, med den russiske trioen Neva Volga og deres eksentriske manager på slep. Neva Volga synger russisk-ortodoks kirkemusikk, og hadde hatt konsert i Svalbard Kirke dagen før. Sangerne var om mulig enda mer fascinert av Barentsburg enn det folk ellers pleier å bli av å komme til denne rare byen. For dem var det som å reise tilbake i tid til deres egen barndom. Når vi flyr til Barentsburg pleier vi å følge Isfjorden ut. Bare for å være sånn passe blasert og blærete, kan jeg jo si at det ikke er den mest spennende helikopterturen som finnes. Men da vi fløy hjem på onsdag, gikk turen i lav høyde over Fuglefjella, Bjørndalen og Platåfjellet – sinnsykt tøft!

Ut av et transportmiddel...

...og inn i et annet...

Kapellet som er reist til minne om Operafjellulykken. Konsulatet til venstre.

Etter konserten spiste vi with the locals i en slags kafeteria/messe. Veldig spennende! Ved hjelp av Leif Magne, som har bodd der i to uker, fant jeg også ut hvor både gruveinngang og butikker befinner seg.

Turistbilde må man alltid ha!

Nytt og frekt perspektiv over Longyearbyen på hjemveien!

I går ble Mari 25 år, men hun skulle ikke feire det. Trodde hun. Noe slikt vissvass kan vi selvsagt ikke ha noe av, så Kjartan hadde stelt i stand overraskelsesfest for henne Så da hun trådte inn på Kroa og alle satt og ventet på henne der inne, ble hun svært overrasket. Gøøøøyyy! Kvelden brakte skåling, hurrarop og svært mange bursdagssanger. Dessuten var jeg innom Huset og spilte der på åpningen av den nyoppussede 2. etasjen sammen med sangeren Berit Mæland. Det var fullt Hus og stromende jubel, en spillejobb som virkelig frister til gjentakelse.

Ikke akkurat tidenes bilde, men dere kan liksom se godstemningen

I natt setter jeg kursen mot Bergen for å jobbe med årets jusrevy. Det blir min niende gang! To uker i Bergen vil også bringe diverse hyggelig samvær med familie og venner, turer på Ulriken og ikke minst 15-årsjubileumet til Studinekoret Sirenene. Juhuuu!