Hvem har slått på lyset?

Så har altså Gud slått på lyset igjen her på Svalbard. Det tok ham noen måneder å huske på å skifte lyspære, men nå har det altså skjedd. På torsdag var mørketiden slutt, og solen var faktisk over horisonten i en og en halv time (og i dag var den oppe i tre og en halv time – det går fort). Ikke det at vi så den nede i Longyearbyen, men de som hadde ski og fri, kunne i teorien betrakte den fra Trollsteinen eller Nordenskiöld. De fikk sikkert en fin tur, men det var overskyet, så de fikk ikke sett den de heller. 8. mars er solen tilbake i selve byen. I slutten av mars er det nesten ikke mørkt om natten, og 22. april begynner midnattssolen. Her skifter det fort!

Pen utsikt å våkne til for tiden - ca 08.30 i morges

Longyearbyen fra breen 18.02

En annen ting som skifter fort, er befolkningen i leligheten min. Tre dager etter at forrige besøk reiste, ankom neste.  Jeg snakket med en jeg kjenner hos sysselmannen på trening på mandag, han sa de “fredet hele mars fra besøk”. Rutinert! Men likevel ikke noe for meg; å ha Kjetil a.k.a. Keisen på besøk er KONGE! Gutten har like godt slått til med tre dagers scooterleie, så vi har sannelig fått svingt oss i helgen!

Scooterharmoni I

Scooterharmoni II

Passet mellom Longyearbreen og Fardalen (evt "Scootere i solnedgang")

Mmm...

Etter scootertur i går, traff vi Elisabeth og Cathinka da vi spiste lørdagsbiff på Huset. Cathinka vill enten “ut eller “ut”, så da tok vi den sunne varianten og gikk på Varden på selveste lørdags kvelden – veldig koselig! I dag lurte vi henne med på scootertur, og jeg har satt en femmer på at hun kjøper seg scooter innen det har gått et par uker Da vi “suste” oppover breen i 30 km/t og null sikt, kom plutselig noen fete scooterkjørerere opp ved vår side – det var Mari&Kjartan som hadde tatt til vettet og kommet seg ut på tur! Vi tok en tur i grotten hele gjengen, og gikk lenger innover enn jeg har vært før, faktisk helt til jeg nesten satt meg fast et sted, da snudde vi. Men lille Mari og Kjartan gikk et stykke til!

Kveldstur til Varden, ikke feil!

Som alltid; her er gjestens bidrag i den digitale hytteboken:

Hei på dere.

Idag ba jeg, med en seriøs undertone, Espix om å gi meg beskjed dersom det ble utlyst en kirketjenerstilling i kjerken hans. Det sier sitt om hvor sabla gøy og eventyrlig vakkert det er å være med Espen på Svalbard! Spesielt snøscooterkjøringen er ubeskrivelig fett! Eventyrlig nordpol/pepperkakelandsby-landskap, heftig vind, intens snø-fåkk, isbjørnfare og vakkert lys opplevd fra en intens og villig scooter, pakket inn i en perfekt temperert dress. NICE. Skulle bare ønske jeg hadde like fet hjelm som Espen for han ser ut som en F-16-pilot:( Idag fikk jeg være kirketjener på en særs avslappet, koselig og hyggelig gudstjeneste, ledet av Bjørn Eidsvåg 2 og kateket/organist/buktaler Espen. Topp stemning. Tiden flyr, jeg har det FANTASTISK! Gleder meg til fortsettelsen på eventyret…

Med Øystein, Kai, Charlotte og Kari som hederlige unntak, har jeg ikke sett venner og familie i Bergen siden midt i november. Enda så fantastisk tid vi har her på Svalbard nå, så gleder jeg meg VELDIG til en tur til Bergen på torsdag! Har Vilma begynt å snakke mer? (Definitivt!) Har mamma begynt å snakke mer? (Sikkert…) Har Ingvill kul på magen? (Det vil jeg tro) Er det like fett å stå på ski på Voss som i fjor? (Håper da inderlig det!) Blir det ny pers opp Ulriken? (Neppe)  Disse, og mange andre spørsmål vil sannsynligvis bli besvart til helgen

Enda en trønder i Longyearbyen

Longyearbyen er full av trøndere. Heldigvis er de et svært hyggelig folkeferd (særlig de som ikke er interessert i fotball). Denne helgen har Kari vært på besøk og bidratt til å holde trøndermiljøet vedlike. Veldig hyggelig! Vi har blant annet spilt på Funken og inntatt nydelig 3-retters samme sted, frekventert byens utesteder, spilt i Svalbard Kirke og gått tur på Varden. Hun er her stadig i noen dager til, men her kan dere se noe av moroa vi har holdt på med så langt:

Kari slår nordlighetsrekord: Tidligere var Namskogan i Nord-Trømdelag det nordligste stedet hun hadde vært...

Imponerende turistbilder

Ikke hverdagskost på Griegakademiet

Kjartan slår på stortrommen for gjester fra fastlandet...

Rolig lørdagskveld med besøk av Mari&Kjartan. Noen vinner og andre taper i Idiot

Tur til Varden i dag, 12.02. Fremdeles litt lys igjen litt før klokken 15!

Tradisjonen tro slipper vi henne til med et innlegg i den digitale hytteboken (jeg tror det er et slags dikt, kunstnerisk som hun er):

Svalbardtur har så langt inneholdt
fortreffelig mat 
med tilhørende god drikke.
Det er urovekkende 
å sammenligne måltidene
med maten jeg lager meg til daglig.
De nydelige og majestetiske 
fjellene 
som omkranser byen 
er urealistisk vakre, 
og resten av stedet 
har også noe uvanlig over seg.
Som et sted man leser om i bøker, 
og som man forestiller seg i hodet.
Vi har vært en tur opp til Varden 
over byen i dag,
og Espen holdt flittig utkikk 
etter isbjørn. 
Jeg hadde meget nok med 
å karre meg opp.
I alt har jeg hatt det veldig fint.
Men det som er mest slående 
med mitt møte med Svalikken
er alle de hyggelige menneskene 
som jeg har møtt over alt.
Hvorfor er alle så fine? 
Jeg tror det er forhekselsen som hviler over bygdebyen.
Den lyder som følger:

“Den som ikke med velvilje imøtekommer
hver skarve gjest
vil ei komme herfra med sinnet i behold.
Ei heller oppleve lysets frembrudd neste vår,
ti synet vil bli deg frarøvet,
og slik vil du ei mer kunne skue
islandets mektige natur.”

Derfor velger nok mange å være hyggelige med oss,
ukjente som vi er. Takk for det, alle sammen!

Nå er scooterføret tilbake, lyset er tilbake og besøkssesongen er i gang For å ta det første først, så har regjeringen endelig sendt minusgradene opp til Svalbard igjen etter en aldeles lite kul værrekord på onsdag – varmeste februardag noensinne! Snø har det også kommet, så turen opp til isgrotten med Kari imorra blir første scooterturen på tre uker! Som dere ser på de øverste bildene, er det masse lys midt på dagen nå. På onsdag er mørketiden officially over, selv om det enda er tre uker til solen faktisk skinner i Longyearbyen.

Nå går det slag i slag med besøk fremover: Til helgen kommer Kjetil, så skal jeg selv til Tromsø og Bergen en uke, så kommer gutteklubben grei, så kommer PC og Elisabeth… Puh! Men jeg gleder meg til å ta imot dere alle So long!

Polarjazz

Det har gått gjetord om Polarjazz siden jeg kom opp her i sommer, og jeg har gledet meg som en liten pusekatt i fåreklær. Det skumle med å ha store forventninger til noe, er faren for å bli skuffet. Men fy søren så digg når forventningene blir innfridd!

Det har vært en fantastisk helg på Svalbard, hvor kulturopplevelser av høy kvalitet har stått i kø. Først ut var det såkalte Vorspielet på onsdag – et arrangement hvor lokale krefter trommer sammen til konsert. Selv deltok jeg i diverse konstellasjoner, blant annet med Svalbard Kirkes Trio, Stein-Magne Wiik Septett og Vocalis Borealis Polaris a.k.a. verdens nordligste boyband.

Verdens nordligste boyband i det vi håper og tror kan bli kjent stil...

Litt uklare bilder siden vi definitivt er et band som ikke står i ro

Torsdag var det duket for Kaizers Orchestra, et band som uansett hva man måtte mene om musikken, leverer sceneshow av internasjonal klasse. Og så er det sinnsykt fett å stå helt fremme på en slik konsert når det ikke er noen fysisk hindring mellom publikum og artister, da kan man faktisk kommunisere sin euforiske fornøydhet direkte til artistene, noe som førte til at Terje Røthing a.k.a. øl-Terje sendte meg en øl fra scenen (Jeg fikk den i hånden, ikke i hodet.). Sikret meg også en trommestikke som souvenir

Det er ikke bare posten som lever av å levere.

Kjent stil

Fredag var det duket for mer musikk av høy kvalitet og med ekstremt høy allsang-faktor:  deLillos Gutta har blitt voksne og kan ikke sies å levere samme forrykende

Lars-Lillo Stenberg

sceneshowet som Kaizers, men man skal sannelig ikke klage når man stort sett kan synge med på alle låtene. Hitsene kom som perler på en snor, med høydepunkter som Hjernen er alene, Neste sommer og Smak av honning. Gøy var det også da Lars-Lillo måtte starte Glemte minner på nytt fordi han begynte på feil vers… Da Kokken Tor og Min beibi dro av sted var levert som ekstranummer og stemningen knapt kunne bli høyere, greide en publikummer å overtale dem til et siste nummer – Tøff i pysjamas.  MORRROO!! Etter konserten var det fest og moro på hotellet ut i de små timer, etterfulgt av en tur på Huset.

På lørdag var det duket for Maria Mena, Bjelleklang (forsterket av Tundradundrene og Store Norske Mannskor) og Christiansands String Swing Ensemble, og det hele ble avsluttet i går med Jonas Fjeld i Svalbard Kirke. For en helg! Polarjazz, du innfrir som bare juling!

Drammens store sønn i Svalbard Kirke

Fordelen med å være forsinket med bloggskrivingen (det er jo søndag som er den offisielle bloggdagen), er at jeg stadig er på turer på mandagene siden det er min fridag. Så her kan dere kose dere med noen bilder fra tur til isgrotten på Longyearbreen i dag På torsdag kommer Kari på besøk Stay tuned!

Longyearbyen fra breen. Se så mye lys vi har fått!

Omtrent samme motiv klokken 15...

Inngangen til grotten

Trangt noen steder (og dugg på linsen...)

Moro i Oschlo, isfast i Tromsø og vårløsning i Lyb

I helgen gikk turen til Oslo med 13 konfirmanter, to ungdomsledere, Torunn og meg. Det var kaldere, lysere og mer bråkete enn i Longyearbyen. Etter å ha mistet lommebok, startet Oslos største kirkeklokker med et uhell og holdt på å falle ut fra en balkong 50 meter over bakken, er jeg utrolig nok levende tilbake i Lyb – riktig nok et døgn forsinket etter at flyplassen i Lyb var stengt i går.

Actionen startet allerede på flyplassen på torsdag. Etter å ha sjekket inn alle ungdommene og ledet dem vennlig, men bestemt til sikkerhetskontrollen, skulle jeg selv gå gjennom. Da jeg kom inn i avgangshallen, var lommeboken min forsvunnet. Jobbkortene – som skulle brukes til alle utgiftene på turen, var dermed vekke. Det samme var alle private kort som kunne vært brukt til å legge ut med. (Dere kan jo tro ungdommene ville lagt ut sine surt tilmaste shoppingpenger på mat og flytog…) Men verst av alt – jeg hadde ikke ID, og kunne ikke komme meg gjennom grensekontrollen på fastlandet. Ikke særlig bra når jeg var den eneste voksne som var med på turen på dette tidspunktet – Torunn skulle møte oss i Oslo. Gode råd var dyre og tiden var knapp – boardingen startet i det jeg innså at dette var en realitet og ikke en vond drøm.  Kine som jeg kjenner som jobber på flyplassen, ringte grensekontrollen. Leif Magne kom ut som en virvelvind på flyplassen med alle sine geistelige gullkort så jeg hadde noe å betale ting med. Folkene i security letet det de kunne. Og akkurat da de akutte problemene var løst, alle utenom meg og Kine hadde boardet og mine største bekymringer var de private (få sperret plastkortene og slikt) dukket lommeboken på magisk vis opp igjen i security. Halleluja! Hvor den egentlig hadde befunnet seg i mellomtiden vites ikke, men lykken var meget meget stor Da jeg kom til Tromsø forklarte jeg politiet at det var jeg som hadde meldt min ankomst uten ID, viste det seg at de hadde skaffet en kopi av passet mitt fra passregisteret. Wow! Tøft eller creepy?

Vi har hatt mange interessante opplevelser i Oslo. Vi fikk spennende omvisninger både i Tøyenkirken hvor Kirkens Bymisjon holder til (og hvor jeg holdt på å falle ut fra tårnet) og på Nobels Fredssenter. 22. juli var med oss i bakhodet på hele turen – vi bodde rett ved regjeringskvartalet, vi la ned blomster og tente lys ved Oslo Domkirke og vi besøkte Stortinget. Personlig blir jeg fylt av andakt av å besøke nasjonalforsamlingen vår, jeg hadde aldri vært der før. Morsomt å se vandrehallen og selve stortingssalen, rom man har sett på TV tusen ganger. Ellers har vi kost oss med restaurantbesøk, kino, shopping, kveldskos og spøkelseshistorier. Vi har lært ganske masse, for eksempel:

-at Norge har verdens nest eldste grunnlov

-at Ghandi aldri fikk fredsprisen (og at dette er regnet som nobelkommiteens største miss)

-at takmaleriet i Oslo domkirke inneholder referanser til tyskernes okkupasjon av Norge

-at kinopublikummet i Oslo er bråkete

Omvisning i Tøyenkirken, Anders Rogg fra Tramteateret sørget for allsangen!

Samarbeidsoppgave på Nobels Fredssenter

Blomsternedlegging og omvisning i Oslo Domkirke

Vandrehallen på Stortinget

Aiai!

Så det er sånn de gjør det...

På søndag var jeg rimelig klar for å komme hjem til Lyb og sove i min egen seng, men skjebnen ville det annerledes. Mens det er kuldebølge over store deler av fastlandet, var det fire grader, regn og kuling på Svalbard. Det betyr glatt rullebane, holke og stengt flyplass. Konfirmantene syns selvsagt dette var helt greit – en dag ekstra fri fra skolen og eget hotellrom er vel ikke noe en 14-åring anser som spesielt problematisk. Siden været har vært mye det samme i dag var vi ikke mange som trodde de skulle få oss avgårde, men da vi hørte rykter om at de hadde fått ned postflyet, steg håpet. Dette var riktignok bare et av mange rykter… 40 knops vind, skred overalt, is som var smeltet, is som ikke var smeltet… Det er fascinerende hvordan diverse rykter spredde seg som ild i tørt gress, det ene med mer kredibilitet enn det andre. “Mamma jobber hos sysselmannen”, “pappa jobber i tårnet”, “i Svea har de ikke flydd siden torsdag” og “jeg har snakket med sysselmannen” var hits i kampen om å ha det mest troverdige ryktet. Fasiten var omtrent slik: Rullebanen var mindre glatt en i går. Det har gått en haug med sørpeskred i Longyearbyen i dag. Da vi kom ned etter en mildt sagt turbulent innflygning, var veien mellom byen og flyplassen stengt på grunn av et av disse skredene. Men vi landet faktisk noenlunde trygt, og etter å ha ventet på at veien skulle ryddes, kom vi oss inn til byen. DET hadde jeg ikke trodd skulle skje i dag. Nå er det godt å være hjemme igjen. Men et trist syn møtte oss med all snøen som har regnet vekk. Det er nesten ikke snø igjen, elvene har åpnet seg og det ligger enorme dammer overalt. Scootersesongen må settes midlertidig på vent

Men vi tålte et døgn i Tromsø... Kjekt å se solen etter over to måneder!

Ha det, solen!

Soving blir det lite av på slike turer, så det skal bli godt med en god natts søvn i egen seng nå. Til dere som snarlig kommer på besøk, må jeg til de grader anbefale siste blogginnlegget til Mari og Kjartan – her står alt dere trenger å vite om pakking til turen

Ellers må jeg jo nevne at jeg har blitt kjendis i den internasjonalt anerkjente bydelsavisen Årstadposten. Neste stopp blir nok New York Times, så det er mulig jeg nå er blitt for berømt til å ha mer med dere venner og familie å gjøre. Jeg logger av Facebook og Twitter for godt, henvendelser må nå gå gjennom min agent Snakkast!

Høhø

The light returns

Nå man har opplevd en 70 dager lang natt, er man ikke særlig vanskelig på hva man anser som “lys”. Og det forandrer seg fort. Det som for fem dager siden var en antydning, er i dag et helt tydelig blått lys i sør, og det er fantastisk deilig og fantastisk vakkert! Jeg gleder meg som en liten hund gleder seg til leverpostei til å få noen timer med dagslys midt på dagen om en uke eller to nå, så går det an å se hvor man kjører på scootertur

Bare mobilbilder dessverre, men dere skjønner tegningen. Dette er 17.01...

...og dette er i dag, 22.01

Når dette er sagt: Mørketiden har gått over all forventning. Man skulle jo tro at man kan bli litt preget av denne 70 dagers sammenhengende natten, men jeg må gi de som sa det på forhånd helt rett – det har vært en deilig tid.  Det har vært rolig i byen, tomt for turister, høy innekosfaktor og mer enn nok tid til trening, serietitting og sosiale sammenkomster. Det eneste jeg har merket, er at søvnrytmen kan bli litt forstyrret. Plutselig våkner man klokken fire om natten og har på en måte lyst til å stå opp… Og det kan man jo for så vidt gjøre om man vil, men jeg har forholdt meg til én livsrikitg regel: Aldri sove på dagtid, uansett hvor trøtt man er. Ikke ti minutters middagshvil en gang… Dermed får man alltid sove godt natten etter man har sovet dårlig, og så holder man kroppen noenlunde i gang. Forresten, Nordnorge: Hvorfor kaller dere det mørketid det dere har? Det er jo lyst! (Muahahaha).

Tromsø 18.12. Mørketid? Please!

På mandag deltok jeg i min første pistolkonkurranse! Ikke dårlig (om jeg skal si det selv) én uke etter å ha tatt sikkerhetskurs. Det var en intern konkurranse i Svalbard Turn, og jeg kom naturlig nok aldeles langt nede på resultatlistene. Men visstnok fikk jeg en poengsum som holdt til “sølvmerket”, det må da være greit for en nybegynner (om jeg fortsatt skal si det selv)?

Helgen har vært rolig, og det har vært deilig etter mye som har skjedd i det siste. På fredag var det lasagne hos Mari og Kjartan, og jeg foreslo at vi kunne se gullrekka der. Etter at Popstokk, Nytt på nytt og Skavlan var ferdig, spurte Mari: “Når begynner den der  Gullrekka som du ville se?” LOL, Mari Utpå kvelden tok Scooterfantastenes Landsforening, avdeling Bergen kontakt via skype. Mine brødre Atle og Øystein, samt Kai, Helge og Endre kommer opp første helgen i mars, og de hadde planleggingsmøte hos Atle. De gleder seg, jeg gleder meg og nabovarsel skal sendes ut helt til Ny-Ålesund.

Lørdag dro jeg på scootertur med Leif Magne og Aimée. Til tross for at solen fremdeles står 9 grader under horisonten, er sikten vesentlig bedre enn for en måned siden.

Veldig alvorlige scooterkjørere i Sassen

På torsdag drar jeg til Oslo med konfirmantene i Svalbard Kirke. Skal bli greit å se solen To Bergensbesøk er også booket: Den siste helgen i februar (Vilma 3 år, ski på Voss og turer på Ulriken) og de to siste ukene i april (jusrevy og Sirenejubileum). Æ gler mæ!

Polar harmoni

Heiiii bloggen! Nå begynner den ordentlige besøkssesongen – og først ut har Kai&Charlotte vært Å legge ut på reise til Svalbard midt i januar er ikke risikofritt, men det skjønne paret fra Bergen trosset både vær, vind, isbjørnobservasjoner i Adventdalen og flyforbudssonen og tok seg til Longyearbyen på torsdag. Til gjengjeld har de fått oppleve det meste vi har å by på her oppe – inkludert höydare som middag på Huset, pistolskyting, fjelltur og scootertur.

Man slipper ikke unna en tur på fjellet når man er hos meg. Det er bratt og glatt opp til varden nå, men vil man hardt nok, så får man det jo til Etter lunsj på fredag vekket jeg de besøkende (lett å ikke stå opp når man kommer fra lyset og opp i polarnatten…), og så bar det ut på tur.

Kai leker med hvitbalansen og tar stilige bilder på toppen

Må alltid posere foran varden...

Fredagskvelden ble – som så mange andre – tilbragt med gode venner hos meg. Selvsagt den harde kjerne, og etterhvert stakk Siri og Trine innom. Etterhvert stakk noen på Svalbar, mens noen tok kvelden – sikkert fornuftig Lørdag inviterte Monica og John på pistolskyting i grønnbrakka, og undertegnede – med helt ferskt sikkerhetskurs på samvittigheten – var vi ikke vanskelige å be. Og endelig har jeg prøvd å skyte med revolver – driiitfett  

Charlotte debuterer med pistolskyting...

...mens Kaagen sesongdebuterer

Om kvelden gikk turen til Huset for en bedre middag sammen med Mari, Kjartan og Margrete. Jonathan som driver Huset skyldte meg en tjeneste, og den ble tilbakebetalt i form av champagnesmaking i vinkjelleren før middagen… Ikke feil

Kjekt å bli servert av en som har peiling

Kjekt i vinkjelleren...

...og kjekt i restauranten!

I dag sov vi meget lenge etter en lang og hyggelig kveld, men sannelig kom vi oss ikke på en liten scootertur også! Til slutt: Gjestenes bidrag i den digitale hytteboken: 

Jaja. Jajaja. Nå har vi altså vært her på besøk. Jajaja. Det var altså sååå kjekt. Vi har både sett og opplevd de deiligste ting.

Fire flyturer i én, stummende mørke døgnet rundt med påfølgende forsovelser, skyting på pistolbanen, scootertur til Longyearbreen og fastkjøring, sjampagniesmaking og omvisning i Nord-Longyearbyens nordligste vinkjeller, fireretters middag på Huset, masse uteliv, fire grader og regn, museumsbesøk og spasertur til Varden.

Nå gjenstår det bare en kveld og vi skal på Kroa og spise Espens nordligste favoritt-klippfisk.

Takk for oss

Hilsen Charlotte og Kai.

Barentsburg og hyttetur

Vel vel vel! Her oppe skinner fullmånen så sterkt at det nesten blir dagslys – kombinert med nordlys på en himmel så klar som som den bare kan bli her i nord, blir det så vakkert at man bare må gi seg over til Gud, Allah, Darwin, snikker Andersen eller hvem man nå måtte mene har snekret sammen denne vakre jordkloden.

Margrete har fanget stemningen gjennom kameraet

Denne helgen har gått farlig fort, sånn går det når man gjør så mye spennende og moro. På fredag gikk turen til Barentsburg med kolleger, sysselmann og 11 barn fra Polargospel på slep. Anledningen var feiring av russisk-ortodoks jul. Deres 1. juledag er 7. januar, så på fredag kan man på en måte si det var julaften. Da vi kom over, var ikke bussen som skulle hente oss kommet enda. Helikopteret fløy tilbake for å hente resten av folket, og der sto vi på en veldig russisk flyplass i arktis uten våpen. Ikke kult, men bussen kom heldigvis før bjørnen.

På tur i en veldig russisk buss fra en veldig russisk flyplass

Da alle var på plass, var det duket for en liten forestilling med kunstneriske innslag fra både russiske og norske barn. Det var utrolig å se samholdet, disiplinen og kvaliteten på det de russiske barna gjorde. Her var det ikke noe slinger i valsen, gitt! De hadde og noen fantastiske klesplagg på seg, som jeg tipper de har laget sjæl. 25 barn i en by med 400 mennesker langt langt hjemmefra. Ganske spesielt liv, og det er ikke akkurat sånn at de har økonomi til å dra ned støtt og stadig slik som vi i Longyearbyen gjør. Det var en virkelig sterk opplevelse å treffe disse menneskene.

De russiske barna synger

Russisk julenisse og isdronning

Presanger må til på julaften! Noen har fått, men andre enda ser lengselsfullt på julenissen...

Etter forestillingen var det skikkelig gjestebud for oss som var på besøk og alle barna. En fascinerende opplevelse! Vi stilte med sysselmann og prest, og fra Barentsburg var det både generalkonsul og visekonsul – ganske “topptungt” med andre ord, noe russerne visst nok syns er stas. De er nok en smule mer hierarkisk enn oss, og jeg tror ikke de russiske barna kødder med generalkonsulen, slik polargospelbarna gjorde med sysselmannen. “Du sysselmann, kan jeg klatre på deg?” Hehehe! Vi fikk tradisjonelle russiske retter, de smakte både det en og det andre. I drikkeveien var det enkelt: Vodka til herrene og martini til damene. Jeg spurte tolk Stein Magne om det var uhøflig å takke nei (jeg hadde både 11 barn å passe på og bil på flyplassen), og det sa han gikk helt fint. Men han fortalte at det ville være fullstendig utenkelig for russerne å ikke by på det i en slik sammenheng. Etterhvert begynte barna å slippe sjenansen overfor hverandre, og det ble mye lek og moro. Lek, musikk og latter trenger visst ikke å oversettes, og russerne var veldig flinke til å forklare lekene uten å bruke ord. Og når de trengte det, så har vi en russisk jente i Polargospel som fungerte som tolk. Stas for oss og stas for henne

Ikke noe å si på serveringen

Gøy med lek!

En slags bro bro brille-variant

Alle barna samlet før vi dro tilbake igjen

Ikke noe å si på pyntingen

Vårt mål er kommunisme!

Da vi kom tilbake til flyplassen, bar det rett ut i Bjørndalen for min del, til lokalstyrets hytte “Fornebu” som Kjartan, Mari, Margrete og jeg hadde leid til den latterlige sum av 300 spenn. Her tilbrakte vi helgen med kortspill, andre spill, måne- og nordlyskikking og god mat og drikke. Det var veldig koselig og hyggelig og frister definitivt til gjentakelse, til tross for at jeg raskt ble turens mobbeoffer grunnet mine manglende skills i Idiot, samt min hang til å ha beina på bordet. Litt oppdragelse hadde jeg nå godt av, mente Mari! Hevnen var aldeles søt da jeg og Margrete gang på gang gruset Mari&Kjartan i Alias. Vi rakk også opptil flere besøk i løpet av helgen, først av Kjartans kollega Stian og datteren Charlotte, og i går kveld kom Lovisa og Jonas innom. Som den arbeidskaren jeg er, sto jeg opp 0730 imorges og dro hjem og dusjet før jeg gikk på jobb. Da jeg var ferdig i ett-tiden, tenkte jeg at de sikkert var pakket og klare ute på Fornebu, men den gang ei. Der satt de sannelig og spiste frokost! Vel vel, da ble det i hvert fall god lunsj på meg

Mari gjør seg fin for fotografen!

En liten tur ble det og, etter sigende fordi undertegnede ble så rastløs

Måneskinn og Okken Bom

Margrete kontrollerer at jeg har skrevet noenlunde sannferdig i hytteboken

På Svalbard går det unna, også i 2012, som dere skjønner. I morgen blir det scooter- og/eller fjelltur for å se på fullmånen, og om kvelden er det pistolkurs På torsdag kommer Kai&Charlotte på besøk, det blir stas! De kan se frem til isbading, turer og restaurantbesøk – jeg gleder meg