Jeg har alltid tenkt at Svalbard har mange årstider; foruten de fire du sikkert kjenner til, har vi også blålyset i november og februar. Men vi ender kanskje opp med like mange årstider som nede, jeg innser her og nå at våren i grunn ikke finnes her. Vårløsning ja, men ikke vår i tradisjonell forstand. I grunn har vi hoppet over våren nå – forrige søndag gikk siste snøscootertur av stabelen, nå i helgen var det hyttetur full av sommeraktiviteter.

Ok, LITT misunnelig når det er tåke og tøvær og Bergen melder om sydlandsk stemning…

Blålyset i november; egen årstid, spør du meg

Men for å ta det første først: Sist søndag gikk turen til Grumant, en nedlagt russisk gruveby, med Kjartan og hans kompis Johannes. Som om ikke scooterkjøring over fjell og vidde langt utenfor sporene er spektakulært nok i seg selv, så gjør jo ikke midnattssolen totalopplevelsen mindre awesome. Sykt å være på tur midt på natten med solen hjertelig tilstede!

Ankomst Grumant ca 23.50

Opp på en fjelltopp på hjemveien – her er klokken rundt 01.00

Scooterkjører i solnedgang – eller soloppgang. Poteto, potato.

I helgen har det vært hyggelig tur til hytten Fornebu i Bjørndalen med Margrete, Lene, Mari&Kjartan; tradisjonen tro med jentene henslengt i sofaen og guttene pendlende til jobb i byen. Da jeg hadde hentet Kjartan på jobb fredag kveld, stakk vi ned for å hilse på Steve som har hytte like ved. Han hadde dratt ut uten familien for å spikre terasse.  Det var ikke mange spikrene han hadde fått satt i, før vi ble bydd på Bulmers. Bulmers ble til kaffe, kaffe ble til konjakk, og det ble så som så med terassesnekringen. Men fy søren for en hyggelig kveld På lørdag tok jeg og Kjartan hver vår turn som snekkerassistenter, så vi håper det gjorde opp for både forstyrrelsen og konjakkonsumet.

Ellers gikk helgen med til kortspill, gåse-observasjoner, tacospising, quiz, jobbing og enda mer hyggelig samvær med Steve&Kristine. Lørdag kveld dro jeg til byn for å sove her siden det var jobb søndag morgen, og da jeg hørte at de hadde lagt seg klokken fire, var jeg happy for det – ikke lett å komme seg i seng når det er dag om natten!

Vi glemte stort sett å ta bilder, men her er noen gjess vi så…

En travel uke står for døren – tirsdag lanserer Svalbard Kirkes Trio plate (!), og fredag skal det feires at jeg denne uken entrer tredveårene… Nabovarslene har gått fra Bjørnøya i sør til Ny-Ålesund i nord, så da bør alt være klart for en heidundranes feiring på Huset Rapport kommer neste uke (om Longyearbyen fremdeles står).

Vi leker ikke kirke på Svalbard :-p

Ingen skal beskylde mine foreldre for å gå stille i dørene eller gjøre lite av seg når de er her. Sengen må lånes ut, koffertene flyter og tre stykker må dele på å plassere beina sine på de få kvadratmeterne som er igjen når bunader, tannstikkere og toalettmapper har tatt sin del av gulvarealet.

Tirsdag kom opphavet opp, og man greide ikke en gang å få flyet på bakken før skandalene begynte: Flyet måtte ta en sving innover Isfjorden i påvente av at is forårsaket av snøfokk ble fjernet fra banen. Dere kan jo tenke dere hva en ekstra halvtime i luften koster i fuel og forsinkelser for SAS. Og det er før Sysselmannen har gitt dem bot for den ulovlige sightseeingen.

Helfrekk ekstrarunde for opphavet

Hr far dokumenterer utsikten pr 15.05

Det gikk slag i slag med klemming, spising, sightseeing, soving, Brann-seire, quiz  og annen moro, og plutselig var selveste 17. mai opprunnet. For min egen del begynte den på jobb 07.45, før de gamle innfant seg på gudstjenesten klokken 10.00. Toget gikk utenfor kirken kl 11.00, og jeg skal sannelig fortelle dere at man må lete lenge etter en by med så stor oppslutning om 17.mai-toget – alle går i det! Medaljens bakside blir naturlig nok at det er pent få igjen til å se på toget. Men det er jo gøyest å gå uansett! Forøvrig er undertegnede av den oppfatning at Longyearbyens tog har et rimelig stort potensiale på liv-og-røre-fronten. Men det får vi komme tilbake til neste år. Etter festforestilling i kulturhuset ble dagen avsluttet med en overdådig fire-retters på Huset. Som vanlig: Ikke feil!

Skal ikke beskylde sommeren for å ha kommet

Risikoen for tilrop, hilsing og høylydte hurrarop fra bekjente tilskuere er litt lavere enn i Bergen

Men omgivelsene er jo desto mer spektakulære!

Opphav og venner vil gjerne leke sammen

Mykje moro i kulturhuset under festforestillingen

17.mai, Svalbardbesøk, ny bil, ny hund, 38 års bryllupsdag – de gamle hadde mye å feire!

Jeg tar av forståelige grunner ikke sjansen på å ta opphavet med på fjellet, men sendte dem i det minste ut på “runden” – å gå hele den ytre ringen rundt byen. Man kan se nok rart bare på en slik tur:

Turistbilde I

Turistbilde II

Turistbilde III

Nå er det stille etter stormen, og besøksesongen er endelig (?) avsluttet for denne gang. Takk for besøket og velkommen igjen, alle sammen! Takk til fru mor og hr far for hyggelig selskap og mykje moro. (Det er forresten fascinerende hvordan et spøkelse tar seg av skjortestryking, oppvask og liknende når dere er her – vet dere hvorfor det forsvinner når dere gjør det?)

P.S. Selv jeg og Kjartan er i ferd med å innse at også scootersesongen nærmer seg slutten Gleder meg allerede til november

Mer om det snart – men Jon var her jo helt til torsdag! Et veldig hyggelig besøk inneholdt høydepunkter som scootertur, bestigning av Platåfjellet og 7-retters på Funken. Mye må sensureres når gutter som har kjent hverandre siden de knapt kunne snakke treffes igjen, men noen pics skal dere da få!

Jon og Longyearbyen fra Hiorthhamn

På Platået

Silkeføre!

Belønning om kvelden

Så har det altså skjedd at Martin Øen, som jeg kjenner fra de glade dager i klubben, har tatt til fornuften og flyttet til Svalbard. Han jobber 14-14 i Svea for Veidekke, og har derfor ikke tilbragt altfor mye tid i Longyearbyen. Men på torsdag avla han meg en hyggelig visitt, og i dag var det på tide å gjengjelde denne. Dermed kan undertegnede krysse av nok en bosetting på Svalbard. Eller muligens ikke – siden ingen bor der permanent, er jeg litt usikker på om det egentlig regnes for en egen bosetting. Men i praksis er det nå det, og et fascinerende lite samfunn kan jeg fortelle dere at det er!

Svea: Kull, fjell, snø og menn

Turen gikk utover Adventdalen, inn Todalen, på tvers over Reindalen, over Slakbreen og ned til Svea. Ved ankomst Svea Nord, parkerte vi scooterne og hoppet over i bil. Og nå skal jeg fortelle dere noe over gjennomsnittelig sykt: I Svea anlegger de veier oppå breene! Og det viser seg at de faktisk isolerer og beskytter breen, slik at mens det smelter rundt, blir veien liggende igjen på en slags fjellrygg-liknende sak. Fascinerende!

Martin er funksjonær, må vite – som sivilingeniør holder han seg på kontor og planlegger infrastruktur til den nye gruven som skal åpnes i Lunckefjell. Men det betyr ikke at han ikke har satt seg inn i gruvelivet – les om hvordan gruvelivet i Svea egentlig er på hans ypperlige turblogg.

Vi fartet rundt i Svea og jeg fikk se både kontorer, kull, fjord, fjell og messen – noe som utvilsomt var det aller helligste. Stilig å få komme inn på steder man egentlig ikke har adgang og møte “the locals” – og maten var ypperlig!

I Svea var det stort sett drittvær, men med det samme jeg kom ned Slakbreen på tilbakeveien, var solen tilbake i ansiktet mitt. Vannvittige lokale forskjeller på været! I det strålende været ble det hjemtur i et bra tempo, og jeg rakk en hyggelig pause hos Steve på Fritthamn før jeg måtte melde meg i byen så jeg ikke ble meldt savnet. Hadde jo vært pinlig om Sysselmannen kom flaksende til Fritthamn for redde meg.

Funksjonær Øen på kontoret sitt

Funksjonær Øen og ganske-mye-kull-klart-til-å-shippes-ut

Kapp Amsterdam hvor kullet shippes ut

Besøksesongen er ikke over – på tirsdag kommer opphavet på besøk for å feire 17. mai lengst mot nord. Dere er herved advart, det gikk jo hett for seg sist!

Peace out!

2. En scooter mellom beina er bedre enn ti på taket.

5. Jon er på på besøk, og det er sinnsykt hyggelig!

11. Tøvær kan være tøft.

Ah, hvor deilig er det ikke når man har ekstreme forventinger til noe – og disse innfris?! Fantastisk!! Mine venner i Sirenene – takk for en legendarisk helg! Mine venner i Lyb – dette var livet mitt før Ord strekker (som vanlig) ikke til, men jeg tenkte jeg (som vanlig) kan prøve å beskrive det hele med bilder:

Den 36 timer lange festen startet med middag på Stragga for Ærverdige Sirener (tidligere medlemmer) på fredag ettermiddag. Maaaaange hyggelige gjensyn!

Deretter bar det avgårde til Kvarteret, hvor vi øvde på Ærverdiges musikalske bidrag til jubileet.

Noen av mine "egne" trofaste Sirener, blandet med folk som var med lenge før min tid...

...men Sirene-lyd var det, og plutselig var alt som før!!

Etter øvelsen bar det videre til et av helgens viktigste poster - jubileumskonsert! Sirenene, med Christine i spissen, overbeviste en rørt Ærverdig dirgent!

Vakkert

"Se, der kommer det en ku i tunnelen!" Etter konserten ble jentene som seg hør og bør hyllet, og deres plan om å ikke synge ekstranummer gikk til de grader i vasken. Det ble reprise av Toxic, så da fikk jeg sannelig beatboxet litt til Etter konserten var det fest på Kvarteret, men de fleste var fornuftig og tok det rolig.

Neste dag skulle vi nemlig begynne allerede klokken 12, og da gjaldt det å være klar! Særdeles happy Sirener går over Bryggen...

Og det var jo ikke rart - se hva som møtte oss! (Foto: Jade H. Aksnes)

Først hadde Sirenene og Ærverdige litt "alenetid" med quiz, øving og moro.

Glad dirigent!

Etter en times tid kom resten av jubileumsgjestene, og de ble som seg hør og bør ønsket velkommen av vakker sang!

Så var det bare å erklære bursdagsfeiringen for åpnet (Foto: Jade H. Aksnes)

På båtturen var det blant annet gaveoverrekkelse, hvor studentkor fra hele landet overrakk alt fra symaskin til gul løper. Mange benyttet også anledningen til å ta en trall, her er det Pirum fra Trondheim som er i aksjon. (Foto: Jade H. Aksnes)

Glad Æreverdig dirigent poserer på dekk. Legg merke til slipsnålen - en var en (forsinket) avskjedsgave fra Sirenene til meg som jeg fikk på fredag og dermed endelig fikk innvie i går! (Foto: Jade H. Aksnes)

Da båtturen var over, bar det avgårde til Terminus hvor det var gallamiddag og storveis feiring til langt ut i de små timer. Her ble det (heldigvis?) ikke tatt så mye bilder, men taler ble avholdt, skåler ble utbragt og maten fortært. Som seg hør og bør gled det hele  gradvis over fra formelt&stilfult til uformelt&litt-mer-frilynt. Da de offisielle kranene stengte klokken 02.00, var det duket for nachspiel på Korrommet. Sirenene leker ikke jubileum!

Formelt&stilfult: Sirener av forskjellige generasjoner fremfører Lullabye of Broadway.

Uformelt&litt-mer-frilynt: Arme Riddere har underholdsningsinnslag... (Foto: Jade H. Aksnes)

Kjære Sirener, jeg må bare takke for en helt fantastisk helg! Og så må jeg takke jusrevyen, familie, venner og Ulriken for to strålende uker. Nå bærer det tilbake til Longyearbyen – hvor solen ikke vil gå ned på fire måneder!

P.S. Sa jeg at jeg har bestemt meg for å bli i Longyearbyen? Hvis ikke: Jeg har bestemt meg for å bli i Longyearbyen

Det første jeg gjorde da jeg kom til Bergen, var å dra og kjøpe sushi. NAM!! Om kvelden bar det rett til Dragefjellet for å starte det som bragte meg til byen mellom de syv fjell: Jusrevyen-2012. Jeg har vært musikkinstruktør for dem i åtte år, og da de spurte meg i år igjen – selv om jeg nå bor litt lenger unna – ble jeg jo såpass smigret at jeg droppet noen scooterturer for å videreføre tradisjonen Det ble en intens uke med lange dager og jobbing til langt på natt, men på fredag kom belønningen: Premiere med fullt hus og stormende jubel, med påfølgende fest av den typen bare jusstudenter kan stelle i stand.

Solnedgangen kunne nytes fra jussen mandag kveld

Snart klar for premiere!

Det var ikke mye jeg rakk å gjøre ellers disse dagene, men prioriteringene ble knallharde: Familie og shopping Også hannkjønn kan føle visse shoppingbehov når eneste stedet man kan få tak i annet enn turklær på øya er Motekroken… Så kredittkortet har sannelig også fått svingt seg denne uken!  Det er deilig når man kan se i speilet heller enn på gradestokken når man skal bestemme hvordan man skal kle seg. Andre urbane gleder som må nevnes: Turer uten våpen på ryggen (og med trær!), converse-sko, bilturer på mer enn to kilometer, øl til 67 kroner og avis hver dag.

Nå har jeg en uke med god, gammeldags ferie. Fjell skal bestiges, venner skal treffes og middager inntas. Til helgen braker det løs med en begivenhet så stor at jeg ordnet meg fri samtidig som jeg fikk jobben på Svalbard: 15-årsjubileet til Studinekoret Sirenene! Jeg gleder meg så vilt!

Vårlig utsikt fra Nattlandsfjellet

Fjellturer MED vegetasjon, UTEN våpen

By-bekledning

Alltid god stemning i Barentsburg

Tirsdagskvelden fikk en fartsfylt avslutning. Cathinka sendte meg en melding hvor det stod “RING SÅ FORT DU KAN”, noe jeg selvsagt gjorde i frykt for at noe eller noen stod i brann. Nå var det ikke verre enn at Siri og besøket hennes satt fast i Barentsburg etter en liten scooterkollaps, men noen måtte jo nesten hente dem. Så sammen med en annen kompis av Siri, durte vi bort til det som nok er en uoffisiell rekord på strekningen Huset-Barentsburg. De scooterbrudne var glade over å bli hentet, og turen tilbake ble en litt roligere affære med passasjerer bakpå.

På onsdag bar det avgårde til Barentsburg igjen. Denne gangen i helikopter, med den russiske trioen Neva Volga og deres eksentriske manager på slep. Neva Volga synger russisk-ortodoks kirkemusikk, og hadde hatt konsert i Svalbard Kirke dagen før. Sangerne var om mulig enda mer fascinert av Barentsburg enn det folk ellers pleier å bli av å komme til denne rare byen. For dem var det som å reise tilbake i tid til deres egen barndom. Når vi flyr til Barentsburg pleier vi å følge Isfjorden ut. Bare for å være sånn passe blasert og blærete, kan jeg jo si at det ikke er den mest spennende helikopterturen som finnes. Men da vi fløy hjem på onsdag, gikk turen i lav høyde over Fuglefjella, Bjørndalen og Platåfjellet – sinnsykt tøft!

Ut av et transportmiddel...

...og inn i et annet...

Kapellet som er reist til minne om Operafjellulykken. Konsulatet til venstre.

Etter konserten spiste vi with the locals i en slags kafeteria/messe. Veldig spennende! Ved hjelp av Leif Magne, som har bodd der i to uker, fant jeg også ut hvor både gruveinngang og butikker befinner seg.

Turistbilde må man alltid ha!

Nytt og frekt perspektiv over Longyearbyen på hjemveien!

I går ble Mari 25 år, men hun skulle ikke feire det. Trodde hun. Noe slikt vissvass kan vi selvsagt ikke ha noe av, så Kjartan hadde stelt i stand overraskelsesfest for henne Så da hun trådte inn på Kroa og alle satt og ventet på henne der inne, ble hun svært overrasket. Gøøøøyyy! Kvelden brakte skåling, hurrarop og svært mange bursdagssanger. Dessuten var jeg innom Huset og spilte der på åpningen av den nyoppussede 2. etasjen sammen med sangeren Berit Mæland. Det var fullt Hus og stromende jubel, en spillejobb som virkelig frister til gjentakelse.

Ikke akkurat tidenes bilde, men dere kan liksom se godstemningen

I natt setter jeg kursen mot Bergen for å jobbe med årets jusrevy. Det blir min niende gang! To uker i Bergen vil også bringe diverse hyggelig samvær med familie og venner, turer på Ulriken og ikke minst 15-årsjubileumet til Studinekoret Sirenene. Juhuuu!

Glad laks poserer på toppen av Lusitaniafjellet

Som dere skjønner, er jeg særdeles fornøyd med påsken. Ny-Ålesund, Østkysten, Vindodden, Flowerbreen… Vannvittig mye spektakulære turer har det vært. Ispedd hyggelig samvær med vennene mine, har Svalbard-påske blitt noe som i aller høyeste grad frister til gjentakelse. Som den ivrige blogg-leser allerede vet, startet altså påsken med konfirmasjon på palmesøndag og tur til Ny-Ålesund på tirsdag.

Torsdag stod neste høydepunkt for døren: Det var på tide å oppsøke den sagnomsuste østkysten, hvor isbjørnobservasjonene har vært meget hyppige i det siste. Vi hadde en fantastisk tur østover, men jeg vil lyve om jeg ikke innrømte at vi var noen som var litt skuffet over ikke å se bamsefar. Vel, den som venter på en bjørn venter ikke forgjeves som det heter, og i morgen gjøres nye forsøk på å få se toppen av næringskjeden i levende live.

Autostradaen utover Adventdalen på vei mot østkysten

Østkysten!

Marlene og Siri poserer villig på et isfjell

Dette var det nærmeste vi kom bamsefar

Namnam, godt med sel

Men hvor i &&%?% har bamsen gått da??

Fredag hadde vi utegudstjeneste på Vindodden ved Tempelfjorden. Man får anta av navnet at det pleier å blåse der, men på fredag var det vindstille og strålende påskesol. En fin opplevelse med mange fremmøtte – både hyttefolket der ute og folk som kom kjørende fra Longyearbyen. Hjemturen gikk over Flowerbreen og opp på Lusitaniafjellet 915 moh – spektakulær utsikt i alle himmelretninger!

Da jeg kom tilbake til byen var jeg så sulten som bare en mann kan være. På vei bort til puben fant traff jeg Cathinka og Elisabeth som kom hjem fra en liten scootertur. De inviterte på grilling i fjellsiden, men sulten som jeg var avslo jeg høflig. Ved hjelp av kvinnelist og sitt pedagogiske talent, greide imidlertid Cathinka å overbevise meg om å bli med, og jeg kan ikke si at jeg angret! Makan til påskeharmoni skal man lete lenge etter…

Svalbard Kirkes Trio tar en trall på utegudstjenesten på Vindodden

Hyttefolk og besøkende i skjønn forening

Helfrekk utsikt over Tempelfjorden fra Flowerpasset

Vakkert i sørvest også

Enda frekkere fra Lusitaniafjellet

Angret ikke på at jeg byttet ut puben med dette

Øl+pølse+hyggelige folk = harmoni

Middagsselskap under Sukkertoppen med Elisabeth, Cathinka og Siri

Påskeaften dro jeg og Elisabeth på besøk til Fritthamn hvor Cathinka, Siri, og hennes bror og kjæreste hadde slått leir. Cathinka prakket på oss alle familiens påsketradisjoner, uten at noen klaget over det – påskelam er bra! Etter det viste undertegnede nok en gang sin manglende glede over spill han ikke vinner, til de andre store underholdning.

I dag var det på tide å prøve seg på en tur jeg ikke hadde gått før. Alle mine venner var dessverre av ulike grunner indisponert, men det hindret meg ikke i å legge av gårde over Platåfjellet alene. Opp fra kirken mot Varden, over platået til Ninavarden og ned Tverrdalen. Fantastisk tur i skikkelig påskevær.

Så da gjenstår det vel bare å si GOD PÅSKE

En liten svipptur oppom en topp ved Fritthamn før påskelammet skulle inntas

Selvutløser FTW!

Påskeharmoni på Platåfjellet i dag

Ninavarden - til minne om en som ble tatt av bjørn der oppe i 96

Mens de erfarne Svalbardianerne først de siste ukene har fått fingen ut og hentet frem scooteren for den årlige turen, har jo jeg kjørt i tre måneder nå. Det var derimot på tide å hente frem skiene, og onsdag tok jeg årets første (!) skitur – til Trollsteinen sammen med Knut Ola. Til tross for at Knut Ola er en klatremus en mann på hundre kilo slett ikke matcher  (spesielt ikke med feller som var klippet til mine forrige og langt smalere ski), var det en awesome tur. Nedturen var spennende, da det var så flatt lys at det ikke gikk an å se verken hopp eller skare. Men vi kom oss levende ned!

Knut Ola er klar for tur

Finfin utsikt fra Longyearbreen

Knut Ola på toppen

Nice utsikt til byen

Viktig å prioritere hva man har i sekken

I helgen har det som så ofte ellers gått i ett: Samtalegudstjeneste for konfirmantene på fredag (med applaus til ungdommene og greier), bursdagsfest til dundrene Kjersti og Gunnhild på lørdag og i dag var den store dagen kommet: Konfirmasjon i Svalbard Kirke. Stinn brakke, flott norsk ungdom og stolte foreldre i skjønn forening. Nå kan vi endelig konsentrere oss om at det faktisk er påske Jeg gikk jo forresten på en skikkelig aprilspøksmell i dag: Leif Magne sendte meg melding i morges og sa jeg måtte ha preken på gudstjenesten fordi han hadde fått magesjau :-p

Prøvde noe nytt på fredag!

Stolt!

Mykje moro står (som vanlig) for døren: Ny-Ålesund på tirsdag og utegudstjeneste på Vindodden på fredag blir definitive høydepunkt. Snakkast snart, bloggen

Hiortfjell klokken 23.45 i går